Aristoteles dramatiske fortelling…

Er det noen snille lesere her?

I så fall vil dagens gave bli delt ut universet over, leses og til slutt lagres under hodeputen. Til nøds, hvis du har fått sydd puter under armene, kan dette også lagres her.

Nå har endelig Napoleons hvite hest fått bekreftet fargen sin, flere vet at alle land har 17. Mai (dessverre finnes det fortsatt uvitende, Lama loggen kondolerer så meget). Og noen har fått flere IQ poeng ved å taste inn 30 : 0,5 på kalkulatoren. *Applaus* 

Det er i gang, jeg går utmerket. 

For mangfoldige navnedager siden fikk 1MFA på Vågen VGS en filmoppgave. Den filmen skulle produseres ut fra en dramaturgisk oppbygning:
-En klar begynnelse
-En like klar midte
-En klar slutt

Disse delene kommer etter hverandre som en følge av den forrige. Med andre ord, en kausalt oppbygd fortelling.

Drivkraften i slike fortellinger er alltid den samme, kryssende interesser mellom to eller flere personer. Konflikten lar seg ikke løse i begynnelsen. I stedet øker spenningen fordi partene ikke godtar hverandres planer. Det vil derfor gå mot et uunngåelig oppgjør eller en avsløring – et klimaks. Den seirende part – den gode – vinner over det onde. Eller det kan føre til en tragisk avsløring som ender i katastrofe, det var slik Aristoteles mente den dramatiske fortellingen skulle ende. Noe jeg personlig liker og ønsker det burde produseres mer av. Persille!

Manuset vårt ble senere diktet og skriblet inn på SCeen (School Computer) Location ble klarert, Essoen på Nærbø nærmere bestemt. Et riktig vakkert og miljøvennlig sted. Skuespillerne ble instruert med at de måtte snakke klart og TYDELIG. Hva nå enn det måtte bety… Kameraet var innstilt, og replikker ble stadig glemt. Allikevel holdt vi alle ut og leverte inn med stil! Så spenn fast sikkerheitsbelta, len deg attende, skru mobiltelefonen på lydlaus og ”brake a leg”! Dette vert revolusjonerande godt folk!
      

              

Hvordan skal dette begynne? Vil skuespillerne noen gang bli filmstjerner, eller kan politiet komme til å våkne fra sitt lune hi? Ville Aristoteles applaudert? En opplysning vi helt sikkert vet er at filmen fikk karakteren 5- etter at jeg var ferdig med den i Premiere. Resten får dere, godt folk, bedømme. 

Me lesast!

Lamaspytt Solfrid!